Sunday, October 3, 2010

bukan atlit...

“fiza...sampai depan pecut tau. Ko atlit kan...”
“eh mane ade... tak, tak...” dengan isyarat tangan,cbe yakinkan die aku bkn atlit.
“leh....aku tau, igt aku tak tau ke”
Aku diam je. Tak tau camne aku nk convince die. Nak menipu, aku tak pandai. Bkn sbb aku ni lurus sgt, tp sbb aku biase ckp direct – dan tu la yg buat kawan2 sklh t’singgung dlu. Anyway, cite lame letak tepi buat pengajaran utk aku. Atlit, firul? Jujurnye tak, bukan... aku tak maen olahraga since last aku maen mase sklh rndh. maen tem sklh rndh tu pon sbb aku antre student yg tinggi mse tu, so ckgu srh aku tp mmg tak excell lah, takat lepas2 je. Sklh menengah, aku maen sport. Mmg sport tu part of my life, tp aku maen just utk self-satisfaction je. Dan utk dptkan tu dlm evry match aku, tak susah...asalkan aku maen btol2 maen je. Bkn utk menang. Dan aku mmg tak pnh mng pon. Sbb tu aku kte aku bkn atlit, sbb aku maen tak kemane pon. Suke2 smate2. Atlit maen utk naikkan name organisasi yg die present so by h0ok 0r by cr0ok, must win lah... Kalau wakil negare, utk negare lah. Negri, negri lah. Tu tugas die. Tapi aku, wakil utk mane2 pon, tak pnah mng. Maen sehabis baek pon, menang kalah tu keje Allah. Aku dah usehe sehabes baik, keja evry peluang yg ade. Self-satisfaction aku is to all out in evry game. Penah aku intai can utk mng dan kejar can tu. Mule2 Allah bukak jalan aku mungkin sebab nak bagi aku can merase maen for victory, however apparently during next level i cant go for the game. Tengok lah, sumenye kuase Allah, kan?

No comments:

Post a Comment